Den norske sykepleierforskeren Kari Martinsen snakker om sentimental omsorg når omsorgen blir redusert til å handle om følelser. En sjekkspørsmål er: Hvilken følelse/bekreftelse får jeg tilbake når jeg hjelper andre og hvor avhengig er jeg av denne responsen for å føle at jeg er verdifull?
Noen av oss er omsorgstyper. Mennesker som ofte velger yrker og karrierer innen helsesektoren eller andre omsorgsrelaterte yrker. De fleste av oss kjenner også noen i vår nære omkrets, som har et ekstra stort hjerte for de som har det vondt og vanskelig. Disse menneskene har en oppriktig drivkraft i å hjelpe andre, og ønsker å utgjøre en forskjell i form av å hjelpe. I Enneagrammet kalles de Hjelpere og har tallet 2.
Toere i Enneagrammet har mye omsorg i seg, som det er naturlig for dem å gi videre til andre. Likevel er ikke dette behovet til å gi av seg selv helt uproblematisk, verken for den som gir, eller for de som tar i mot . Det oppstår en asymmetri i en relasjon når den ene bare mottar hjelp, og den andre bare gir. Denne ubalansen er det forsket mye på fordi man erfarer at dette også kan føre til usunne bindinger i en relasjon. Toere har derfor en stor utfordring i å reflektere over sitt behov for å vise omsorg. Hvem er jeg hvis jeg ikke kan hjelpe andre? Hvorfor trenger jeg å hjelpe? Hva får jeg tilbake når jeg hjelper andre?
For alle mennesker, også for hjelperne, ligger det en egeninteresse å hjelpe. Gjennom å hjelpe andre opplever vi å bli bekreftet, at vi har verdi og at livet er meningsfylt. Ingen mennesker er født uselviske, så utfordringen er hvordan vi forstår våre egne behov for å bli bekreftet.
Enneagrammet gir oss en fantastisk mulighet til å utforske disse drivkreftene i oss. Hva er det egentlig som motiverer oss? Enneagrammet gis oss innsikt i når disse drivkreftene kommer fra et modent og forløst sted inne i oss, eller om det er våre ubevisste motiver om egen bekreftelse som er den viktigste drivkraften.
En konsekvens av manglende refleksjon over eget behov for å hjelpe, fører til utbrenthet hos en del omsorgsarbeidere. En annen uheldig konsekvens er utviklingen av en moralsk og følelsesmessig distanse til dem vi skal hjelpe. Et faglig og folkelig begrep på dette er avstumpethet. Begge er uttrykk for en indre slitasje av omsorgsmotiver på avveie. Kari Martinsen sitt begrep «sentimental omsorg», gir oss en pekepinn på utfordringen vi må ta på alvor.
For hjelperne er ikke målet å kvitte seg med sin drivkraft for å hjelpe. Målet er å reflektere over, og å vedkjenne seg disse behovene. Deretter er målet å forsiktig søke å bekrefte seg selv på en like god måte, som vi får gjennom det å hjelpe andre. En viktig vei til et sunt liv, både mentalt og sjelelig. Dette er også en av de viktigste tiltak man kan gjøre for å forbygge utbrenthet eller avstumpethet for omsorgsarbeidere og andre toere i Enneagrammet.
Det store og utfordrende spørsmålet blir da: Hvordan kan jeg bekrefte meg selv uten at jeg yter omsorg?