Da jeg jobbet som leder fikk jeg ofte bruk for mine veiledningsferdigheter i kontakt med andre ledere og ansatte. Ledelse handler i bunn og grunn om å ha ansvaret for å legge forholdene til rette slik at andre skal får brukt sin kompetanse på en slik måte at organisasjonens oppnår sine mål.

For at en leder skal kunne oppnå gode resultater sammen med sine ansatte må lederen ha god innsikt i hva som motivere den enkelte, hvordan de tenker, føler og handler. Kun en måte å tenke om dette på vil bare treffe noen få, mens andre vil oppleve lederen og jobben som lite motiverende.

Det er også viktig at lederen selv må bli bevisst hvilken lederstil han eller hun har har, og særlig hvordan man reagerer i stress. Stress i denne sammenhenger handler ikke bare om å ha mye å gjøre, men vel så mye om hva det er som er lederens «trigger» for indre uro.

En leder trenger også å bli bevisst på er hva andre oppfatter av hans eller hennes kommunikasjon, men som lederen selv ikke ser. Vi snakker her om de såkalte «blindsonene» vi alle har.  I vår kommunikasjon med andre vil det alltid være et felt hvor andre ser mer av oss selv enn det vi selv gjør (ref. Joharis vindu).

Svært mange ledere kommer til veiledning med konkrete utfordringer de har i forhold til ansatte, eller organisasjonen forøvrig. Som mangeårig HR – sjef har jeg god innsikt i ansattes rettigheter, arbeidsgivers plikter og dialogkravet som ligger i dette samspillet. Det er viktig å følge Arbeidsmiljøloven og ikke «tråkke» feil. Likevel har  arbeidsgiver og ansatte et stort mulighetsrom som man ofte ikke utnytter godt nok.

Jeg tar alltid utgangspunkt i den enkelte leders utfordringer her og nå. På den måten kan vi sammen løse utfordringer som omfatter dagen i dag, samtidig som vi bruker disse situasjonene for å få større innsikt i ulike motivasjonsdrivere, egen lederstil og reaksjoner i stress.