BLOGG

Enneagramforfatterne Riso og Hudsen skriver i sin bok ”Enneagrammets visdom” et lite kapittel om triadene vår. Her beskriver de våre tre senter, eller intelligenser og hvordan vi bruker disse i svært ulik grad. I fire blogger fremover vil jeg dele med dere mine erfaringer som veileder, og om hvor stor kraft det kan være for et menneske å komme i kontakt med alle våre intelligenser, også den såkalte ”blinde” intelligens. Og hvordan de på denne måten kommer i kontakt med ”en hemmelige venn” eller ressurser de ikke tidligere har hatt tilgang til.

De fleste har hørt om IQ og om emosjonell intelligens – EQ. Tenk deg at det også finnes en tredje intelligens – en kroppsintelligens, og at denne i like stor grad som IQ og EQ kan fortelle hva du bør gjøre eller ikke bør gjøre. Kort sagt; hva som er bra for deg og hva som ikke bra for deg. Tenk deg også at hodeintelligensen ikke bare kan måles i score på en IQ test, men at den også innebærer din evne til å tenke fornuftig og rasjonelt også i situasjoner hvor du strever med mange følelser, eller du bare kjenner i kroppen hva som er riktig og galt.

illustrasjon av Tina Tobiassen

Når mennesker kommer til veiledning er det fordi de har et problem de vil løse, eller de sitter fast i en negativ situasjon. Da jeg startet min veiledningspraksis var jeg som nå, opptatt av Enneagrammet. Utfordringen var at det ikke var så mange som har inngående kjennskap til Enneagrammet, og at det heller ikke var så lett å gi en kjapp innføring i Enneagrammet på en kort veiledningstime. For at jeg raskt skulle bli en fornuftig sparringspartner begynte jeg å observere hvilken av intelligensene hode, kropp eller følelser de brukte mest av. Jeg oppdaget at det faktisk ikke var så vanskelig å observere dette, særlig når de snakket om noe som var vanskelige for dem.

Etter at de hadde snakket seg ferdig og beskrevet sitt problem begynte jeg med å stille dem tre spørsmål.

1. Hva tenker du om dette/Hva tenker du er den mest rasjonelle løsningen på dette?
2. Hvilke følelser har du knyttet til dette/ hvilke følelser kjenner du på når du snakker om dette?
3. Hvor sitter dette i kroppen/ hva kjenner du i kroppen når du snakker om dette?

Alle kunne lett svare på ett av spørsmålene. Noen kunne svare på to. Det overraskende var at ingen klarer å svare på alle tre. Mange trodde nok at de svarte på det tredje spørsmålet men enten repeterte svaret på et av de andre spørsmålene, eller så ble de svar skyldige.

Alt etter hva som er den enkeltes blinde intelligens hører jeg ofte, ”Kropp???? – jeg kjenner jo ingenting av dette i kroppen»? Eller; «Følelse????? – hva skulle det være?” Eller ”Hva sunn fornuft skulle være i denne saken??? – det klarer jeg ikke å svare på”.

Dette ble et viktig punkt i veiledningen fordi den andre nå skjønte at han eller hun ikke hadde en bevisst kontakt med en av disse intelligensene . Nå kunne vi sammen starte jakten for å finne veien tilbake til den intelligensen som de lyttet til som barn, men som nå hadde lukket seg for deres bevissthet.

På tross av at en av disse intelligensene er svake eller fraværende i vår bevissthet, betyr det ikke at den ikke lever i beste velgående – den lever bare sitt eget liv. Den gir oss stadige hint og signaler, og gir aldri opp håpet om at vi en gang skal finne tilbake til den, og å begynne å lytte til alt den har å fortelle oss. Siden den er så lite bevisst i oss er det også den intelligensen som snakker mest sant om oss. Den blinde intelligensen står i direkte forbindelse med vår essens og dermed Guds unike skaperverk i oss. Når vi får kontakt med vår blinde intelligens får vi også kontakt med den dypere sannhet om oss selv. Vi finner svaret eller løsningen på det vi strever med, og som var utgangspunktet for at vi søkte veiledning. Når alle tre intelligensene kobles på utfordringen vår – finner vi den sanne løsningen. I essensen finner vi en mye større innsikt og styrke enn det vår (Enneagrammønsterstyrte) personlighet kan gi oss.

I de neste bloggene vil jeg beskrive hvordan det kan fortone seg når noen har sunn fornuft/ hode som blind intelligens – del 2, følelser som blind intelligens – del 3 og kropp blind intelligens – del 4.

Som nevnt i del 1 handler disse bloggene om at alle mennesker har tre intelligenser som er knyttet til følelser, fornuft og kropp. Disse intelligensene gjør at vi foretar valg basert på hva følelsene forteller oss, hva fornuften forteller oss, eller hva kroppen (magen) forteller oss hva vi må gjøre. Altså føle (hjerte), tenke (hode) og handle (kropp/mage). Alle er født med disse tre intelligensene, men fra 2 -3 års alderen utvikles ikke disse i like stor grad. En av intelligensene blir vår ryggmargsrefleks, vår ”motorvei” og den blir styrende for alle valg vi tar i livet. Hvilken intelligens dette blir bestemmes av arv og miljø og er ikke noe vi velger selv. Den andre intelligensen bruker vi når vi ikke kommer i mål med å bruke vår hoved intelligens alene. Denne intelligensen har vi relativt lett tilgang til på tross av at den ikke er vårt ”førstevalg”. Den siste intelligensen har vi imidlertid mistet en bevisst tilgang til. Den lever i oss i beste velgående, men vi klarer ikke med vår bevissthet å forstå hva den forsøker å formidle til oss. Det er akkurat som den har ”hjemme alene fest” uten at vi stikker innom for å sjekke hvordan det går. Vi lever helt ok med dette så lenge vi har det relativt bra, og ikke kommer i kontakt med indre vanskeligheter, konflikter, stress eller uro. Vi er skapt til å kunne løse og utvikle oss gjennom vanskeligheter, men når vi bare bruker 2/3 av vår intelligens og ressurser blir tilgangen til den dypere sannhet om oss begrenset. Vi er utstyrt med evnen til å utvikle den blinde intelligensen fra et ubevisst til et bevisst nivå.  Vi må bare starte med å finne den igjen.

Denne teksten skal handle om de av oss som har fornuften som sin ”blinde” intelligens.

Noen mennesker er sterkt knyttet til hva følelsene deres forteller dem. De er opptatte av hva andre mennesker mener om dem, og de valgene de tar. Dette er ofte helt ubevisst og de må ofte gå i seg selv for å bevisstgjøres hvor mye dette egentlig styrer livene deres. De er hjertevarme mennesker som er flinke til å se andre menneskers følelser og behov. I Enneagrammet representerer de mønster 2, 3 og 4.

Andre mennesker er sterkt knyttet til hva kroppen forteller dem. De forsøker å brukesin vilje til å påvirke verden uten selv å miste kontrollen. De er selvbestemmende som vil si at de har en ryggmargsrefleks av motstand, eller opposisjon hvis andre forsøker å bestemme over dem. For eksempel ved å fortelle dem hva de skal gjøre, eller ikke gjøre, eller hvis noen forsøker å foreta valg på deres vegne uten at de selv har en direkte påvirkning. De har en sterk plikt og/eller ansvarsfølelse kombinert med et behov for å handle, og de kan ha problemer med å motstå trangen til å handle hvis de blir engasjerte.

Siden kroppsintelligensen er handlingsintelligensen innebærer den også handlingslammelse, eller handlingsmotstand i forhold til å gjøre det vi mener vi bør gjøre. Noen bruker begrepet å prokrastinere som betyr å utsette ting. I Enneagrammet representerer de i mønstrene 8, 9 og 1.

De som har følelsesintelligensen i kombinasjon med handlingsintelligensen kan oppleve at de føler og handler uten at de nødvendigvis har en rasjonell begrunnelse for dette.

Hanna var en kvinne i 50 årene som var kommet av den fasen i livet hvor hun hadde barnebarn, barn som var slitne småbarnsforeldre, og en mor på sykehjem. Barn og barnebarn bodde et stykke unna, mens moren bodde like ved. Hanna hadde mye dårlig samvittighet overfor moren sin som hele tiden klagde på at hun ikke trivdes på sykehjemmet. Moren hadde problemer med å akseptere at hun ikke lenger var selvhjulpen, og dermed ikke kunne bo hjemme. For å bøte på sin dårlige samvittighet besøkte Hanna sin mor hver dag på vei hjem fra jobb. Hanna var sliten etter jobb, og det hjalp heller ikke at moren hele tiden spurte hvor sønnen (Hannas bror) var og hvorfor han ikke besøkte henne oftere.

Hanna var åpenbart sliten og både mannen og venninnene hennes var bekymret for henne. De spurte ”Trenger du å besøke moren din hver dag?Du vet jo at hun blir tatt hånd om selv om du ikke er der. Og det har jo åpenbart ikke betydning for humøret til moren din at du er der hver eneste dag. Du sliter jo deg selv helt ut slik du holder på. Hvis du reduserer besøkene til 3-4 ganger i uka vil både du og moren din sette mer pris på hverandre når dere møtes.  Og hvis ikke moren din gjør det så får i alle fall du hvilt deg litt, og samlet krefter. Du kan ikke holde på slik”.

Hanna blir først litt stille og svar skyldig. Etter en lang pause svarer hun ”Jeg bare MÅ besøke henne hver dag. Jeg klarer ikke å la det være. Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg ikke går, og jeg kjenner på en plikt til å gjøre det. Jeg klarer ikke å slappe av hvis jeg ikke har vært å besøkt henne.”

De fleste forbinder intelligens med IQ, en standard som kan måle hvor smart eller intelligent du er. Hvis vi scorer tilstrekkelig høyt på en slik test er vi veldig smarte, og ingen ønsker å score lavt på slike tester, og ingen av oss ønsker å bli betraktet som dumme.

Det er ikke er denne formen for rasjonell intelligens det her er snakk om. I denne sammenheng er det forskjell på intelligens og fornuft. Denne formen for hodeintelligens det her er snakk om handler om evnen til å få kontakt med det rasjonelle og fornuftig i vanskelige og pressede situasjoner. Hvis det kreves at man må ofre pliktfølelsen, eller risikere at noen vil reagere, ”blokkeres” det fornuftige perspektivet.

Dette fungerer relativt bra når vi er unge, men etter vært vil denne blokkeringen føre til at mange blir utbrente, og/eller får andre slitasjeproblemer, fysisk eller psykisk. Den eneste måten å unngå kollaps eller utbrenthet på er å komme i kontakt med sin egen fornuft som kan gir aksept for å ta vare på egne behov uavhengig hva andre måtte mene, eller plikten forteller dem.

Siri hadde levd et langt liv med mannen sin. De fleste dagene hadde de det fint sammen men hun var så inderlig lei og fortvilet over at når de først var uenige, braket det virkelig løs. De kunne si stygge ting til hverandre som de angret på i ettertid. Begge var stae, utholdende og kunne la sinne overta hele diskusjonen. Etter en tids veiledning av de begge hver for seg ble det helt klart for meg at de begge, i slike situasjoner mistet evnen til å tenke klart. Siden det var Siri som brakte denne situasjonen inn i veiledningen fikk hun en oppgave av meg. Neste gang dere braker sammen skal du gi deg selv en ”time-out”. Gå på badet, sett deg på do lokketog koble på hodet. Å koble på hodet gjør du ved å tvinge deg selv til å fokusere på å tenke ”hva er det vi egentlig krangler om?” og forsøk å få et større perspektiv på hva dette egentlig handler om. Neste gang hun kom til meg var hun henrykt og svært overrasket. Hun fortalte at da hun klarte å koble på hodet kjente hun en merkelig følelse av at alt lettet. Hun ble helt klar i tanken og visste hva hun måtte gjøre. Deretter gikk hun ut til mannen sin og ba om de kunne starte hele diskusjonen på nytt. Denne gangen gikk det mye bedre.

Et annet eksempel på mennesker som har det rasjonelle som sin blinde intelligens er at de kan bli veldig stresset og ufokusert når de mister noe. Når de begynner å lete kaver de rundt og blir mer og mer stresset, noe som igjen gjør dem mindre og mindre i stand til å lete systematisk. Få av dem stopper opp, trekker pusten og tenker ”hvor hadde jeg den sist?” Det kan ta uforholdsmessig lang tid før de roer seg, setter seg ned, og begynner å tenker klart om hvor de sist hadde sett denne gjenstanden.

Anders var leder i en frivillig organisasjon og han hadde hovedansvaret for et stort arrangement. Han hadde gjort dette mange ganger før, men denne gangen hadde han åpenbart tatt for mye på egne skuldre. Flere av de som skulle hjelpe han meldte avbud, og i stedet for å sette seg ned og tenke gjennom hvordan han nå skulle løse dette, økte stressnivået ytterligere noen hakk. Siden han ikke tenkte klart tenkte han i stedet ubevisst at han kunne klare alle oppgavene selv. Da dagen kom hvor arrangementet skulle starte hadde han ansvaret for alt fra å være arrangementssjef til å dekke bord. Han forteller selv at han var så stresset at han ”kokte”. ”Jeg hadde så mange oppgaver at jeg ante ikke hvor jeg skulle begynne. Vet du hva jeg endte opp med gjøre? Jeg begynte å sortere bestikk!!! Da jeg kom til meg selv skjønte jeg svært tydelig at jeg måtte ha det rasjonelle som min blinde intelligens. Jeg satte meg ikke ned, laget en oversikt og prioriterte oppgavene nøye. Nei, jeg følte på et uendelig press og måtte handle og tok da bare den første å beste oppgaven som lå foran meg”

Andre eksempler kan være lovbrytere som i etterkant skal avgi forklaring på hvorfor de begikk den kriminelle handlingen. ”Jeg tenkte ikke – jeg bare handlet på impuls”.

På folkemunne blir mennesker som uttrykker mye følelser og lager mye drama ofte kalt for ”drama queens”. Det kan virke som de er i sine følelsers vold og forstørrer alt de føler. For utenforstående kan det være åpenbart at vedkommende i disse situasjonene ikke har kontakt med fornuften sin.

Bente beskrev på en vakker måte hvordan hun endelig opplevde det å få kontakt med fornuften ”Jeg fikk en indre opplevelse av at det satt en Buddhalignende figur inni meg. Den var sprengfull med kroppsfornemmelser i mage-regionen og full av følelser i hjerte-regionen; og den var omfangsrik. Det var utrolig vanskelig å komme seg «rundt» den, men til slutt jeg klarte å etablere en liten tynn forbindelse til hodet og da…. DA LETTET DET. Gleder meg allerede til jeg kan oppnå en så befriende tilstand igjen”

Som nevnt i del 1 handler disse bloggene om at alle mennesker har tre intelligenser som er knyttet til følelser, fornuft og kropp. Disse intelligensene gjør at vi foretar valg basert på hva vi følelsene forteller oss, hva fornuften forteller oss, eller hva kroppen (magen) forteller oss hva vi må gjøre. Altså føle (hjerte), tenke (hode) og handle (kropp/mage). Alle er født med disse tre intelligensene, men fra 2 -3 års alderen utvikles ikke disse i like stor grad. En av intelligensene blir vår ryggmargsrefleks og vår ”motorvei” og den blir styrende for alle valg vi tar i livet. Hvilken intelligens dette blir bestemmes av arv og miljø og er ikke noe vi velger selv. Den andre intelligensen bruker vi når vi ikke kommer i mål med å bruke vår hoved intelligens alene. Denne intelligensen har vi relativt lett tilgang til på tross av at den ikke er vårt ”førstevalg”. Den siste intelligensen har vi imidlertid mistet en bevisst tilgang til. Den lever i oss i beste velgående, men vi klarer ikke med vår bevissthet å forstå hva den forsøker å formidle til oss. Det er akkurat som den har ”hjemme alene fest” uten at vi stikker innom for å sjekke hvordan det går. Vi lever helt ok med dette så lenge vi har det relativt bra, og ikke kommer i kontakt med indre vanskeligheter, konflikter, stress eller uro. Vi er skapt til å kunne løse og utvikle oss gjennom vanskeligheter men når vi bare bruker 2/3 av vår intelligens og ressurser blir tilgangen til den dypere sannhet om oss selv begrenset. Vi er utstyrt med evnen til å utvikle den blinde intelligensen fra et ubevisst nivå til et bevisst nivå. Vi må bare starte med å finne den igjen.

Denne teksten skal handle om de av oss som har følelsene som sin ”blinde” intelligens.

 Noen mennesker er sterkt knyttet til hva fornuften forteller dem. De orienterer seg ut fra hva deres bevissthet, det rasjonelle sier er det riktig. De er analytikere og gode til å vurdere risiko. Fordi de har som ryggmargsrefleks å vurdere farer kan de ha problemer med å få bevisstheten/tankene til å falle til ro. Dette medfører også til atde får en begrenset kontakt med sin dypere bevissthet gjennom følelser og kroppsintelligens. I Enneagrammet representerer de mønster 5, 6 og 7.

Andre mennesker er sterkt knyttet til hva kroppen forteller dem. De forsøker å bruker sin vilje til å påvirke verden uten selv å miste kontrollen. De er selvbestemmende som vil si at de har en ryggmargsrefleks av motstand, eller opposisjon hvis andre forsøker å bestemme over dem. For eksempel ved å fortelle dem hva de skal gjøre, eller ikke gjøre, eller hvis noen forsøker å foreta valg på deres vegne uten at de selv har en direkte påvirkning. De har en sterk plikt og/ eller ansvarsfølelse kombinert med et behov for å handle, og de kan ha problemer med å motstå trangen til å handle hvis de blir engasjerte.

Siden kroppsintelligensen er handlingsintelligensen innebærer den også handlingslammelse, eller handlingsmotstand i forhold til å gjøre det vi mener vi bør gjøre. Noen bruker begrepet å prokrastinere som betyr å utsette ting. I Enneagrammet representerer de i mønstrene 8, 9 og 1.

De som har den rasjonelle intelligensen i kombinasjon med handlingsintelligensen vil ubevisst bruke mye energi på å neglisjere følelsene sine. De kan oppleve følelser som et unødig hinder – noe som forstyrrer den rasjonelle løsningen. De har en ubevisst oppfatning av at følelser kan man ikke stole på, og/eller at det vil få dem til å fremstå som svake.

Solfrid (55) kom til meg fordi hun trengte veiledning og var samtidig opptatt av Enneagrammet. Hun var helt sikker på at hun var et ”hodemenneske” fordi hun elsket å lese og å gå dypt inn i teoretiske emner.  Det viste seg raskt at hun ikke var et hodemenneske men et magemenneske. Hun var en 9er som bedøvde sitt indre selv med å lese. Hun brukte mye av den første tiden til å komme hjem i kroppen og å forstå at hode var hennes nr.2 intelligens. Jeg forsøkte hele tiden å få henne til å identifisere de følelsesmessige aspektene i de utfordringene hun hadde. En dag sa hun både oppgitt og irritert. ”Ja, ja – jeg har jo en masse følelser,men dem kan jeg jo ikke lytte til”.

Vi reagerte begge med forbauselse og hun ble helt stille. Med fornuften både visste og forsto hun at følelser har betydning, men plutselig forsto hun hvordan hun behandlet dem. Hun fortalte om et barndomshjem hvor følelser var noe man kontrollerte og ikke viste i tid og utider. Følelser ble sett på som svakhet og hun lærte å kontrollere følelsene gjennom å stenge dem ute, eller å undertrykke dem.

Thomas (50) var forsker og jeg hadde ham somkollega da jeg for mange år siden jobbet som lærer ved sykepleierutdanningen. I et møte som omhandlet undervisningsplikt og tilstedeværelse argumenterte han hardt for størst mulig tid til forskning og frihet til å velge hvor tilgjengelig han skulle være for studentene. Han fikk ikke gehør for sine synspunkter og plutselig reiste han seg, ble fryktelig sint samtidig som han begynte å gråte. Dette var en høyst overraskende reaksjon som vi aldri hadde sett fra han tidligere. Etter noen minutter i sinne og gråt satte han seg plutselig ned og alt var over. Han var sitt gamle jeg igjen – rasjonell og saklig. Da noen av oss påpekte hvorfor han hadde reagert så sterkt, så han på oss som han ikke forsto hva vi mente. Han var nok klar over at han hadde hatt et emosjonelt utbrudd, men det var helt åpenbart at han ikke selv forsto hvor det kom fra og hvordan det hadde oppstått. Han var like overrasket som oss og mestringsstrategien var å late som ingenting og å unngå å forholde seg til det.

Noen mennesker gjør alt hva de kan for å unngå å kjenne på sin indre smerte. Dette er i utgangspunktet en ubevisst prosess, men jo eldre man blir vil mange også forstå dette på et bevisst plan. Smerten kan være ubearbeidet traume eller en sorg, eller bare helt vanlig levd liv som inneholder både skuffelser, sorg og vanskeligheter. Som barn fikk de en forståelse av at de ikke ville være i stand til å takle sin indre smerte og de utviklet strategierfor å unngå å håndtere sin indre smerte, angst og uro. De ”trakk seg tilbake til hodet” og begynte planlegger sine liv slik at det skulle gi mest mulig glede og minst mulig smerte. Dette medførte at de fikk vanskeligheter med å takle følelsesmessige utfordringer, både hos seg selv og andre. Andre kan merke dette ved at de snor seg unna, flåser eller bytter tema når tunge tema bringes på bane.

Andre igjen tenker at følelser ikke er objektive og alt for diffuse.Følelser kan ikke verifiseres og ikke bevises eller motbevises. Hvis de kjenner på glede, sinne eller sjalusi tenker de ubevisst at de mister sin objektivitet. De liker å ha en objektiv distanse til verden, og ved å kjenne på egne følelser klarer de ikke å opprettholde denne distansen. Når noen henvender seg til dem med sine følelser,kan de ha en tendens til å svare med å ”spille død”.

Knut var en mann i slutten av 40 årene som jeg hadde på kurs. Han fortalte at lokalsamfunnet han bodde i en dag ble rammet en dramatisk ulykke. Det hadde gått et ras og det var omkomne i raset. Han var på stedet og tok raskt ledelsen i hjelpearbeidet inntil nødetatene kom. Etterpå fikk han svært gode tilbakemeldinger om at han hadde gjort alle de riktige tingene og prioritert skadene i riktig rekkefølge. Dagen etter samlet bygda seg i den lokale kirka for å bearbeide hendelsen og for å sørge sammen. Så snart han var kommet inn i kirken kjente han at han ikke klarte å være der. Da han kom dit merket han umiddelbart at han ikke lenger kunne forholde seg like objektivt og rasjonelt som han hadde vært dagen før. Han taklet ikke følelsene som presset på, snudde i døra og gikk hjem.

Andre igjen forbinder følelser med svakhet, og unngår å kjenne på følelser for ikke å fremstå som svake. Noen av disse fikk tidlig en forståelse av at følelser var tegn på svakhet og i deres verden lønnet det seg ikke å vise svakhet. Mange av disse overkompenserer dermed ved å være tøffe og harde.

Jeg har tidligere skrevet om mennesker som er i overkant pliktstyrte. Mange av disse tenker at de ikke kan ikke la følelser komme i veien for det de mener er rett.  ”Ja, det kan gjøre vondt men det som er RIKTIG er viktigere”. De må forsake følelsene sine for det som etter deres oppfatning er det riktige.

En annen måte å ikke forholde seg til all den eksistensielle informasjonen som følelsene gir er å bedøve følelsene. Dette kan man gjøre med mange ulike virkemidler som f.eks mat, alkohol, TV, filmer, lesing, jobb eller aktiviteter. Andre bedøver ubevisst seg selv og følelsene sine gjennom relasjon til andre. Vi sier at de fusjonerer seg med andre og forbruker andres agenda for å slippe å ta stilling til hva de dypest sett mener og føler.

Dette klarer de bare i en viss grad fordi deres underbevissthet ikke går med på å la seg utslette gjennom bedøvelse. Andre mennesker merker dette som en passiv – aggressivitet fra deres side, men selv er de ofte ikke klar over dette.

Mannen min heter Fredrik og de første årene vi var sammen kunne dette scenariet ofte utspille seg ved middagsbordet: Dagen i forveien hadde jeg spurt ”hva skal vi til middag i morgen?” Svært ofte svarte han enten ”det er det samme for meg” –  ”hva har du lyst på” eller bare ”vet ikke”. ”Ok – da fikser jeg noe” var mitt svar til han. Dagen etter ved middagsbordet oppstår det en forknytt holdning fra hans kant. Han ser på maten – skjønner akkurat da at dette ikke var noe han hadde lyst på. Han ”skjønner” at han ikke  kan kritisere valget og blir passiv – aggressiv. Han har motstand mot maten men sier ingenting. Han tror ikke at jeg merker det fordi han sier jo ingenting, men det er helt opplagt for meg at dette ikke var en ”innertier”.

Som nevnt i del 1 handler disse bloggene om at alle mennesker har tre intelligenser som er knyttet til følelser, fornuft og kropp. Disse intelligensene gjør at vi foretar valg basert på hva vi følelsene forteller oss, hva fornuften forteller oss, eller hva kroppen (magen) forteller oss hva vi må gjøre. Altså føle (hjerte), tenke (hode) og handle (kropp/mage). Alle er født med disse tre intelligensene, men fra 2 -3 års alderen utvikles ikke disse i like stor grad. En av intelligensene blir vår ryggmargsrefleks og vår ”motorvei” og den blir styrende for alle valg vi tar i livet. Hvilken intelligens dette blir bestemmes av arv og miljø og er ikke noe vi velger selv. Den andre intelligensen bruker vi når vi ikke kommer i mål med å bruke vår hoved intelligens alene. Denne intelligensen har vi relativt lett tilgang til på tross av at den ikke er vårt ”førstevalg”. Den siste intelligensen har vi imidlertid mistet en bevisst tilgang til. Den lever i oss i beste velgående, men vi klarer ikke med vår bevissthet å forstå hva den forsøker å formidle til oss. Det er akkurat som den har ”hjemme alene fest” uten at vi stikker innom for å sjekke hvordan det går. Vi lever helt ok med dette så lenge vi har det relativt bra, og ikke kommer i kontakt med indre vanskeligheter, konflikter, stress eller uro. Vi er skapt til å kunne løse og utvikle oss gjennom vanskeligheter men når vi bare bruker 2/3 av vår intelligens og ressurser blir tilgangen til den dypere sannhet om oss selv begrenset. Vi er utstyrt med evnen til å utvikle den blinde intelligensen fra et ubevisst nivå til et bevisst nivå. Vi må bare starte med å finne den igjen.

Denne teksten skal handle om de som har kroppen som sin ”blinde” intelligens.

Noen mennesker er sterkt knyttet til hva fornuften forteller dem. De orienterer seg ut fra hva deres bevissthet, det rasjonelle sier er det riktig. De er analytikere og gode til å vurdere risiko. Fordi de har som ryggmargsrefleks å vurdere farer kan de ha problemer med å få bevisstheten/tankene til å falle til ro. Dette medfører også til atde får en begrenset kontakt med sin dypere bevissthet gjennom følelser og kroppsintelligens. I Enneagrammet representerer de mønster 5, 6 og 7.

Noen mennesker er sterkt knyttet til hva følelsene deres forteller dem. De er opptatte av hva andre mennesker mener om dem, og de valgene de tar. Dette er ofte helt ubevisst, og de må ofte gå i seg selv for å bevisstgjøres hvor mye dette egentlig styrer livene deres. De er hjertevarme mennesker som er flinke til å se andre menneskers følelser og behov. I Enneagrammet representerer de mønster 2, 3 og 4.

De som har kroppsintelligensen som sin hoved intelligens beskriver hvordan de kan kjenne i kroppen hva de må gjøre eller hva som må gjøres. De som har kroppen som sin blinde intelligens er dette aspektet i hovedsak borte fra bevisstheten. Noen kan likevel beskrive at de noen ganger kjenner på en intuisjon i forhold til hva de bør gjøre eller ikke gjøre. Men som vi alle vet kan vi ikke styre intuisjonen. Den kommer og går akkurat som den selv vil.

Når man har god kontakt med både følelser og fornuft medfører dette ofte til at tilgangen til kroppsintelligensen blir svak i stressende situasjoner, f.eks ved ytre eller indre konflikter. Når følelsesintelligensen er opptatt av hva andre synes og mener, og fornuften forteller hva som er den lureste løsningen, eller hva man børgjøre medfører dette at man blir styrt av ytre faktorer. For verken de andre, eller hva f.eks forskningen tar hensyn til våre dype individuelle behov.

Jeg har kroppen som min blinde intelligens og for noen år siden hadde jeg en skikkelig bevisstgjørende opplevelse i forhold til hvordan kroppen forsøker å snakke til meg, uten at jeg er villig til å lytte. Jeg var i en samarbeidsrelasjon hvor jeg og den andre var forskjellige men hadde likevel søkt sammen fordi vi hadde mange felles interesseområder. Jeg som den emosjonelle personen jeg er blir inspirert og motivert når jeg samarbeider med andre. Etter en stund erfarte jeg at jeg ikke fikk så mye av dette i denne relasjonen, og jeg fikk etter vært en bevissthet erkjennelse av dette. Jeg var likevel fast bestemt på å fortsette samarbeidet fordi det var flere fordeler enn ulemper. I denne situasjonen var jeg styrt av at jeg ville føle meg mislykket hvis jeg ikke fikk til samarbeidet, i tillegg var jeg redd for hva samarbeidspartneren og andre ville si og tenke. Min hodeintelligens gav meg som sagt beskjed om at det var flere fordeler enn ulemper, at dette var bare en liten del av det jeg holdt på med og at det var bareå ta seg sammen. Etter værtkunne jeg registrere at jeg følte meg sliten etter våre fellesmøter men jeg tenkte bare at jeg hadde sovet lite eller jobbet mye. En dag sa min samarbeidspartner ”Vet du; du gjesper alltid når vi møtes”. Jeg ble helt satt ut av tilbakemeldingen og overrasket utbrøt jeg ”Hva!!! Gjør jeg virkelig det”. Det er virkelig uhøflig og jeg har ingen anelse om at jeg gjør det”. Dette var et kraftig signal om at jeg dypest sett ikke ønsket å være i denne relasjonen. Vi avsluttet deretter samarbeidet i løpet av noen uker .

Mange har som meg problemer med å forstå at kroppen kan være deres blinde intelligens fordi de ofte kan kjenne på kroppen når de gjør ting de ikke liker, eller at de er på steder de ikke har lyst å være. Muskler og skjelett strammer seg når de er i ubehagelige situasjoner, og noen kan til og med kaste opp, eller få diare fordi de er redde for ikke å prestere godt nok eller bare i generell frykt og ubehag. De kan registrere at kroppen reagerer med motstand, men de bagatelliserer budskapet i de kroppslige reaksjonene. De sier er at det BAREer en kroppslig reaksjon. Det å gi seg selv lov til å gjøre det kroppen signaliserer til dem er ikke en mulighet for dem. Når vi ikke tør eller klarer å lytte til våre indre eksistensielle behov mister vi også tilgang til alle de alternative løsningene som ligger der. Det er nemlig ikke så svart/hvitt og enten/eller som vi tror.

Henriette var i 30 årene og hadde en svært tett relasjon til hva følelsene hennes fortalte henne. Hun var det vi kaller for høysensitiv. Hun hadde hodesentret som nummer 2 intelligens fordi hun reflekterte og analyserte det meste i eget liv og samspillet med andre. Hun var introvert og snakket ikke høyt og dramatisk om alle sine følelser og analyser men etter at hun ble kjent med Enneagrammet skjønte hun at det var alt for mye ”indre drama” inni henne. Siden hun var introvert og sensitiv hadde hun alltid tenkt at hun ikke ville klare å jobbe full stilling. Hun hadde fått drømmejobben og levde godt med at det var en deltidsstilling.

En dag fikk Henriette tilbud om full stilling og hun ble helt i villrede. Nå snakket med alle rundt seg hva hun burde gjøre. Det var mye følelser og analyser. Det surret og gikk 24/7 inni henne. Da vi snakket sammen var det lett å bli dratt inn i hennes tanker og følelser. Siden hun hadde gått i veiledningen hos meg en stund var vi helt overbevist om at kroppen var hennes ”blinde” intelligens. Jeg sa til henne at nå har du strevet med denne avgjørelsen så lenge at nå går du hjem, legger deg ned på gulvet, og kjenn etter i kroppen hva du dypest sett ønsker.

Dagen etter ringte hun meg. ”Selvsagt skal jeg si ja til jobben” Hadde jeg lyttet forbi følelsene mine og kjent etter i kroppsbevisstheten min tidligere hadde jeg spart meg for masse unødig usikkerhet. Den sikkerheten i valget jeg nå kjenner kan egentlig ikke beskrives med ord, men den er svært tydelig”

Karoline var en ung kvinne i 30 årene som helt klart kjente på mye frykt og ambivalens. Hun hadde hode som sin hoved intelligens og et viktig fellestrekk hos disse er at de har et stort kontrollbehov. De ønsker å komme eventuelle ubehagelige opplevelser eller hendelser i forkjøpet. Karoline var nå blitt gravid for første gang og kjente umiddelbart på hvor mye hun ikke visste, hvor mye som kunne gå galt og hvor lite kontroll hun hadde. Hun gikk helt ”bananas” på Internett og googlet alt mulig. Da hun kom til meg var hun stresset og sliten av all usikkerhet. Vi snakket om hvordan hun opplevde det å være så mye på Internett og hun var helt klar på at hun bare fikk enda flere spørsmål og uro av å være der. Vi snakket om hvordan kvinnekroppen var innrettet til å være gravid og til å føde. Hun hadde alt som skulle til for at dette skulle gå bra og hun ble oppfulgt av både jordmor og helsesøster, samt fastlegen. Hun måtte slutte å google og i stedet gå ned i kroppen og finne urkraften og urkvinnen i seg. Der ville hun kjenne på en styrke som ikke hode kunne gi henne. Etter noen dager var hun tilbake hos meg og hele henne utstrålte en betydelig større ro en sist. Hun trengte ikke å forklare. Det var helt åpenbart at hun hadde funnet roen og styrken som for henne lå i kroppen .

Kristine nærmet seg 40 år og hadde endelig etter mange år som singel hadde funnet seg en kjæreste som hun hadde vært forlovet med i 2 år. Nå hadde han fridd til henne og i stedet for å bli lykkelig og glad kjente hun bare på frykt og ambivalens. Det surret og gikk i hodet hennes konstant. Skulle hun tørre å satse på et livslangt forhold med han? Kristine kom med sin fortvilte ambivalent på et retreatkurs jeg hadde. Hun kjente til Enneagrammet og visste at hun var et hodemenneske med svak kontakt med hva kropp og følelsene hadde å formidle til henne. Hun fikk straks en individuell oppgave hvor hun skulle legge seg på sengen. Hun skulle forsøke å holde tankekjøret i sjakk, og å lytte til hva kroppen og følelsene ønsket å forteller henne.

Hun kom tilbake til oss andre med en usedvanlig fred over seg, løftet armene i været og utbrøt ”Jeg skal gifte meg!!!” Vi kunne helt tydelig se forandringen i kroppsholdningen før og etter.

Den norske sykepleierforskeren Kari Martinsen snakker om sentimental omsorg når omsorgen blir redusert til å handle om følelser. En sjekkspørsmål er: Hvilken følelse/bekreftelse får jeg tilbake når jeg hjelper andre og hvor avhengig er jeg av denne responsen for å føle at jeg er verdifull?… [Les mer]

Har du noen gang opplevd at du i samtale med andre har blitt overrasket over den andres fantasi til hvor mye som kan gå galt her i livet? Du tenker «jøss! Her var det mye katastrofetenkning!» Eller er du kanskje en av de som i det samme møte tenker «Endelig er det noen som tenker som meg, og som faktisk forstår hvor mye skumle ting som faktisk kan skje»…. [Les mer]