Som nevnt i del 1 handler disse bloggene om at alle mennesker har tre intelligenser som er knyttet til følelser, fornuft og kropp. Disse intelligensene gjør at vi foretar valg basert på hva følelsene forteller oss, hva fornuften forteller oss, eller hva kroppen (magen) forteller oss hva vi må gjøre. Altså føle (hjerte), tenke (hode) og handle (kropp/mage). Alle er født med disse tre intelligensene, men fra 2 -3 års alderen utvikles ikke disse i like stor grad. En av intelligensene blir vår ryggmargsrefleks, vår ”motorvei” og den blir styrende for alle valg vi tar i livet. Hvilken intelligens dette blir bestemmes av arv og miljø og er ikke noe vi velger selv. Den andre intelligensen bruker vi når vi ikke kommer i mål med å bruke vår hoved intelligens alene. Denne intelligensen har vi relativt lett tilgang til på tross av at den ikke er vårt ”førstevalg”. Den siste intelligensen har vi imidlertid mistet en bevisst tilgang til. Den lever i oss i beste velgående, men vi klarer ikke med vår bevissthet å forstå hva den forsøker å formidle til oss. Det er akkurat som den har ”hjemme alene fest” uten at vi stikker innom for å sjekke hvordan det går. Vi lever helt ok med dette så lenge vi har det relativt bra, og ikke kommer i kontakt med indre vanskeligheter, konflikter, stress eller uro. Vi er skapt til å kunne løse og utvikle oss gjennom vanskeligheter, men når vi bare bruker 2/3 av vår intelligens og ressurser blir tilgangen til den dypere sannhet om oss begrenset. Vi er utstyrt med evnen til å utvikle den blinde intelligensen fra et ubevisst til et bevisst nivå.  Vi må bare starte med å finne den igjen.

Denne teksten skal handle om de av oss som har fornuften som sin ”blinde” intelligens.

Noen mennesker er sterkt knyttet til hva følelsene deres forteller dem. De er opptatte av hva andre mennesker mener om dem, og de valgene de tar. Dette er ofte helt ubevisst og de må ofte gå i seg selv for å bevisstgjøres hvor mye dette egentlig styrer livene deres. De er hjertevarme mennesker som er flinke til å se andre menneskers følelser og behov. I Enneagrammet representerer de mønster 2, 3 og 4.

Andre mennesker er sterkt knyttet til hva kroppen forteller dem. De forsøker å brukesin vilje til å påvirke verden uten selv å miste kontrollen. De er selvbestemmende som vil si at de har en ryggmargsrefleks av motstand, eller opposisjon hvis andre forsøker å bestemme over dem. For eksempel ved å fortelle dem hva de skal gjøre, eller ikke gjøre, eller hvis noen forsøker å foreta valg på deres vegne uten at de selv har en direkte påvirkning. De har en sterk plikt og/eller ansvarsfølelse kombinert med et behov for å handle, og de kan ha problemer med å motstå trangen til å handle hvis de blir engasjerte.

Siden kroppsintelligensen er handlingsintelligensen innebærer den også handlingslammelse, eller handlingsmotstand i forhold til å gjøre det vi mener vi bør gjøre. Noen bruker begrepet å prokrastinere som betyr å utsette ting. I Enneagrammet representerer de i mønstrene 8, 9 og 1.

De som har følelsesintelligensen i kombinasjon med handlingsintelligensen kan oppleve at de føler og handler uten at de nødvendigvis har en rasjonell begrunnelse for dette.

Hanna var en kvinne i 50 årene som var kommet av den fasen i livet hvor hun hadde barnebarn, barn som var slitne småbarnsforeldre, og en mor på sykehjem. Barn og barnebarn bodde et stykke unna, mens moren bodde like ved. Hanna hadde mye dårlig samvittighet overfor moren sin som hele tiden klagde på at hun ikke trivdes på sykehjemmet. Moren hadde problemer med å akseptere at hun ikke lenger var selvhjulpen, og dermed ikke kunne bo hjemme. For å bøte på sin dårlige samvittighet besøkte Hanna sin mor hver dag på vei hjem fra jobb. Hanna var sliten etter jobb, og det hjalp heller ikke at moren hele tiden spurte hvor sønnen (Hannas bror) var og hvorfor han ikke besøkte henne oftere.

Hanna var åpenbart sliten og både mannen og venninnene hennes var bekymret for henne. De spurte ”Trenger du å besøke moren din hver dag?Du vet jo at hun blir tatt hånd om selv om du ikke er der. Og det har jo åpenbart ikke betydning for humøret til moren din at du er der hver eneste dag. Du sliter jo deg selv helt ut slik du holder på. Hvis du reduserer besøkene til 3-4 ganger i uka vil både du og moren din sette mer pris på hverandre når dere møtes.  Og hvis ikke moren din gjør det så får i alle fall du hvilt deg litt, og samlet krefter. Du kan ikke holde på slik”.

Hanna blir først litt stille og svar skyldig. Etter en lang pause svarer hun ”Jeg bare MÅ besøke henne hver dag. Jeg klarer ikke å la det være. Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg ikke går, og jeg kjenner på en plikt til å gjøre det. Jeg klarer ikke å slappe av hvis jeg ikke har vært å besøkt henne.”

De fleste forbinder intelligens med IQ, en standard som kan måle hvor smart eller intelligent du er. Hvis vi scorer tilstrekkelig høyt på en slik test er vi veldig smarte, og ingen ønsker å score lavt på slike tester, og ingen av oss ønsker å bli betraktet som dumme.

Det er ikke er denne formen for rasjonell intelligens det her er snakk om. I denne sammenheng er det forskjell på intelligens og fornuft. Denne formen for hodeintelligens det her er snakk om handler om evnen til å få kontakt med det rasjonelle og fornuftig i vanskelige og pressede situasjoner. Hvis det kreves at man må ofre pliktfølelsen, eller risikere at noen vil reagere, ”blokkeres” det fornuftige perspektivet.

Dette fungerer relativt bra når vi er unge, men etter vært vil denne blokkeringen føre til at mange blir utbrente, og/eller får andre slitasjeproblemer, fysisk eller psykisk. Den eneste måten å unngå kollaps eller utbrenthet på er å komme i kontakt med sin egen fornuft som kan gir aksept for å ta vare på egne behov uavhengig hva andre måtte mene, eller plikten forteller dem.

Siri hadde levd et langt liv med mannen sin. De fleste dagene hadde de det fint sammen men hun var så inderlig lei og fortvilet over at når de først var uenige, braket det virkelig løs. De kunne si stygge ting til hverandre som de angret på i ettertid. Begge var stae, utholdende og kunne la sinne overta hele diskusjonen. Etter en tids veiledning av de begge hver for seg ble det helt klart for meg at de begge, i slike situasjoner mistet evnen til å tenke klart. Siden det var Siri som brakte denne situasjonen inn i veiledningen fikk hun en oppgave av meg. Neste gang dere braker sammen skal du gi deg selv en ”time-out”. Gå på badet, sett deg på do lokketog koble på hodet. Å koble på hodet gjør du ved å tvinge deg selv til å fokusere på å tenke ”hva er det vi egentlig krangler om?” og forsøk å få et større perspektiv på hva dette egentlig handler om. Neste gang hun kom til meg var hun henrykt og svært overrasket. Hun fortalte at da hun klarte å koble på hodet kjente hun en merkelig følelse av at alt lettet. Hun ble helt klar i tanken og visste hva hun måtte gjøre. Deretter gikk hun ut til mannen sin og ba om de kunne starte hele diskusjonen på nytt. Denne gangen gikk det mye bedre.

Et annet eksempel på mennesker som har det rasjonelle som sin blinde intelligens er at de kan bli veldig stresset og ufokusert når de mister noe. Når de begynner å lete kaver de rundt og blir mer og mer stresset, noe som igjen gjør dem mindre og mindre i stand til å lete systematisk. Få av dem stopper opp, trekker pusten og tenker ”hvor hadde jeg den sist?” Det kan ta uforholdsmessig lang tid før de roer seg, setter seg ned, og begynner å tenker klart om hvor de sist hadde sett denne gjenstanden.

Anders var leder i en frivillig organisasjon og han hadde hovedansvaret for et stort arrangement. Han hadde gjort dette mange ganger før, men denne gangen hadde han åpenbart tatt for mye på egne skuldre. Flere av de som skulle hjelpe han meldte avbud, og i stedet for å sette seg ned og tenke gjennom hvordan han nå skulle løse dette, økte stressnivået ytterligere noen hakk. Siden han ikke tenkte klart tenkte han i stedet ubevisst at han kunne klare alle oppgavene selv. Da dagen kom hvor arrangementet skulle starte hadde han ansvaret for alt fra å være arrangementssjef til å dekke bord. Han forteller selv at han var så stresset at han ”kokte”. ”Jeg hadde så mange oppgaver at jeg ante ikke hvor jeg skulle begynne. Vet du hva jeg endte opp med gjøre? Jeg begynte å sortere bestikk!!! Da jeg kom til meg selv skjønte jeg svært tydelig at jeg måtte ha det rasjonelle som min blinde intelligens. Jeg satte meg ikke ned, laget en oversikt og prioriterte oppgavene nøye. Nei, jeg følte på et uendelig press og måtte handle og tok da bare den første å beste oppgaven som lå foran meg”

Andre eksempler kan være lovbrytere som i etterkant skal avgi forklaring på hvorfor de begikk den kriminelle handlingen. ”Jeg tenkte ikke – jeg bare handlet på impuls”.

På folkemunne blir mennesker som uttrykker mye følelser og lager mye drama ofte kalt for ”drama queens”. Det kan virke som de er i sine følelsers vold og forstørrer alt de føler. For utenforstående kan det være åpenbart at vedkommende i disse situasjonene ikke har kontakt med fornuften sin.

Bente beskrev på en vakker måte hvordan hun endelig opplevde det å få kontakt med fornuften ”Jeg fikk en indre opplevelse av at det satt en Buddhalignende figur inni meg. Den var sprengfull med kroppsfornemmelser i mage-regionen og full av følelser i hjerte-regionen; og den var omfangsrik. Det var utrolig vanskelig å komme seg «rundt» den, men til slutt jeg klarte å etablere en liten tynn forbindelse til hodet og da…. DA LETTET DET. Gleder meg allerede til jeg kan oppnå en så befriende tilstand igjen”