Bør vi åpne våre hjem for romfolket? En venn av meg fortalte om en diskusjon de hadde hatt i hans vennegjeng. Diskusjonen dreide seg om de av solidaritesgrunner burde åpne hjemmene sine for romfolkene som satt og tigget nede i byen. Flere av dem mente at de ikke turte fordi de var redde for å bli frastjålet hvis de lot noen av tiggerne få bo hos dem. Andre mente at vi måtte hjelpe romfolket i eget hjemland for da nådde vi flere. Vennen min kjente en plutselig innsikt i sin egen forfengelighet og utbrøt «Jeg tenker bare på hva naboene ville sagt om meg hvis jeg kom hjem med en tigger».
Noen av oss er mer opptatte av hva andre mener og tenker om oss enn andre.
Vi tenker ofte at hvorvidt vi lar seg styre av hva andre måtte mene og synes om oss avhenger av om vi har høy eller lav selvtillit og at denne selvtilliten primært blir dannet i barndommen.
Etter at jeg ble kjent med Enneagrammet har jeg forstått at det faktisk ikke bare handler om selvfølelse og selvtillit. Det er faktisk noen personlighetstyper som er mer opptatte av hva andre mener om dem. I Enneagrammet operere vi med 9 ulike personlighetstyper. Toere (Hjelperen), treere (Utretterne) og firere (Individualisten) orientere seg i første rekke forhold til hva hjertet (følelsene) forteller dem. Typene fem (Utforskeren), sekseren (Realisten) og syveren (Entusiasten) orienterer seg i forhold til hva hodet sier er riktig og åttere (Frontkjemperen), nierne (Fredsskaperne) og enerne (Perfeksjonisten) kjenner det først i magen hva de bør gjøre.
Hjertetypene (2,3 og 4ere) har en større tilbøyelighet enn de andre typene til å være opptatt og styrt av hva andre måtte mene om dem. Disse har i motsetning til de andre en slags radar som hele tiden måler seg selv i forhold til omgivelsene. Hva synes de andre om meg? Hva tenker de om meg? Hva sier de om meg? De er ofte ubevisst opptatt av bekreftelse og reaksjon fra omgivelsene som en rettesnor på hva de bør og ikke bør gjøre.
Det er et slit å hele tiden måle seg i forhold til alle de andre. Det går ut over vår evne til å ta gode valg og ikke minst vår evne til egenomsorg. Hvis hensynet til hva alle de andre måtte mene er en viktig drivkraft i oss blir jo hensynet til hva vi selv mener og har behov for i underskudd.
Toere er opptatt å få bekreftelse gjennom å hjelpe andre. Treere er opptatt av å bli bekreftet gjennom å lykkes, og å ha et godt omdømme. Firere måler seg med andre for å få bekreftelse på at de er spesielle og unike, og nettopp ikke er som alle de andre. Alle disse egenskapene er på samme tid både våre gaver og fallgruver. Fallgruven er når vi styres ofte ubevisst av jaget på bekreftelse. Gaven kommer når vi forstår oss selv så godt at vi kan innrømme hvordan vi styres av dette, og som vennen min gjorde innrømme dette overfor oss selv. Først da har vi muligheten til å selv sette oss i førersetet i eget liv og å utøve våre kvaliteter på en god og moden måte.