Som nevnt i del 1 handler disse bloggene om at alle mennesker har tre intelligenser som er knyttet til følelser, fornuft og kropp. Disse intelligensene gjør at vi foretar valg basert på hva vi følelsene forteller oss, hva fornuften forteller oss, eller hva kroppen (magen) forteller oss hva vi må gjøre. Altså føle (hjerte), tenke (hode) og handle (kropp/mage). Alle er født med disse tre intelligensene, men fra 2 -3 års alderen utvikles ikke disse i like stor grad. En av intelligensene blir vår ryggmargsrefleks og vår ”motorvei” og den blir styrende for alle valg vi tar i livet. Hvilken intelligens dette blir bestemmes av arv og miljø og er ikke noe vi velger selv. Den andre intelligensen bruker vi når vi ikke kommer i mål med å bruke vår hoved intelligens alene. Denne intelligensen har vi relativt lett tilgang til på tross av at den ikke er vårt ”førstevalg”. Den siste intelligensen har vi imidlertid mistet en bevisst tilgang til. Den lever i oss i beste velgående, men vi klarer ikke med vår bevissthet å forstå hva den forsøker å formidle til oss. Det er akkurat som den har ”hjemme alene fest” uten at vi stikker innom for å sjekke hvordan det går. Vi lever helt ok med dette så lenge vi har det relativt bra, og ikke kommer i kontakt med indre vanskeligheter, konflikter, stress eller uro. Vi er skapt til å kunne løse og utvikle oss gjennom vanskeligheter men når vi bare bruker 2/3 av vår intelligens og ressurser blir tilgangen til den dypere sannhet om oss selv begrenset. Vi er utstyrt med evnen til å utvikle den blinde intelligensen fra et ubevisst nivå til et bevisst nivå. Vi må bare starte med å finne den igjen.
Denne teksten skal handle om de som har kroppen som sin ”blinde” intelligens.
Noen mennesker er sterkt knyttet til hva fornuften forteller dem. De orienterer seg ut fra hva deres bevissthet, det rasjonelle sier er det riktig. De er analytikere og gode til å vurdere risiko. Fordi de har som ryggmargsrefleks å vurdere farer kan de ha problemer med å få bevisstheten/tankene til å falle til ro. Dette medfører også til atde får en begrenset kontakt med sin dypere bevissthet gjennom følelser og kroppsintelligens. I Enneagrammet representerer de mønster 5, 6 og 7.
Noen mennesker er sterkt knyttet til hva følelsene deres forteller dem. De er opptatte av hva andre mennesker mener om dem, og de valgene de tar. Dette er ofte helt ubevisst, og de må ofte gå i seg selv for å bevisstgjøres hvor mye dette egentlig styrer livene deres. De er hjertevarme mennesker som er flinke til å se andre menneskers følelser og behov. I Enneagrammet representerer de mønster 2, 3 og 4.
De som har kroppsintelligensen som sin hoved intelligens beskriver hvordan de kan kjenne i kroppen hva de må gjøre eller hva som må gjøres. De som har kroppen som sin blinde intelligens er dette aspektet i hovedsak borte fra bevisstheten. Noen kan likevel beskrive at de noen ganger kjenner på en intuisjon i forhold til hva de bør gjøre eller ikke gjøre. Men som vi alle vet kan vi ikke styre intuisjonen. Den kommer og går akkurat som den selv vil.
Når man har god kontakt med både følelser og fornuft medfører dette ofte til at tilgangen til kroppsintelligensen blir svak i stressende situasjoner, f.eks ved ytre eller indre konflikter. Når følelsesintelligensen er opptatt av hva andre synes og mener, og fornuften forteller hva som er den lureste løsningen, eller hva man børgjøre medfører dette at man blir styrt av ytre faktorer. For verken de andre, eller hva f.eks forskningen tar hensyn til våre dype individuelle behov.
Jeg har kroppen som min blinde intelligens og for noen år siden hadde jeg en skikkelig bevisstgjørende opplevelse i forhold til hvordan kroppen forsøker å snakke til meg, uten at jeg er villig til å lytte. Jeg var i en samarbeidsrelasjon hvor jeg og den andre var forskjellige men hadde likevel søkt sammen fordi vi hadde mange felles interesseområder. Jeg som den emosjonelle personen jeg er blir inspirert og motivert når jeg samarbeider med andre. Etter en stund erfarte jeg at jeg ikke fikk så mye av dette i denne relasjonen, og jeg fikk etter vært en bevissthet erkjennelse av dette. Jeg var likevel fast bestemt på å fortsette samarbeidet fordi det var flere fordeler enn ulemper. I denne situasjonen var jeg styrt av at jeg ville føle meg mislykket hvis jeg ikke fikk til samarbeidet, i tillegg var jeg redd for hva samarbeidspartneren og andre ville si og tenke. Min hodeintelligens gav meg som sagt beskjed om at det var flere fordeler enn ulemper, at dette var bare en liten del av det jeg holdt på med og at det var bareå ta seg sammen. Etter værtkunne jeg registrere at jeg følte meg sliten etter våre fellesmøter men jeg tenkte bare at jeg hadde sovet lite eller jobbet mye. En dag sa min samarbeidspartner ”Vet du; du gjesper alltid når vi møtes”. Jeg ble helt satt ut av tilbakemeldingen og overrasket utbrøt jeg ”Hva!!! Gjør jeg virkelig det”. Det er virkelig uhøflig og jeg har ingen anelse om at jeg gjør det”. Dette var et kraftig signal om at jeg dypest sett ikke ønsket å være i denne relasjonen. Vi avsluttet deretter samarbeidet i løpet av noen uker .
Mange har som meg problemer med å forstå at kroppen kan være deres blinde intelligens fordi de ofte kan kjenne på kroppen når de gjør ting de ikke liker, eller at de er på steder de ikke har lyst å være. Muskler og skjelett strammer seg når de er i ubehagelige situasjoner, og noen kan til og med kaste opp, eller få diare fordi de er redde for ikke å prestere godt nok eller bare i generell frykt og ubehag. De kan registrere at kroppen reagerer med motstand, men de bagatelliserer budskapet i de kroppslige reaksjonene. De sier er at det BAREer en kroppslig reaksjon. Det å gi seg selv lov til å gjøre det kroppen signaliserer til dem er ikke en mulighet for dem. Når vi ikke tør eller klarer å lytte til våre indre eksistensielle behov mister vi også tilgang til alle de alternative løsningene som ligger der. Det er nemlig ikke så svart/hvitt og enten/eller som vi tror.
Henriette var i 30 årene og hadde en svært tett relasjon til hva følelsene hennes fortalte henne. Hun var det vi kaller for høysensitiv. Hun hadde hodesentret som nummer 2 intelligens fordi hun reflekterte og analyserte det meste i eget liv og samspillet med andre. Hun var introvert og snakket ikke høyt og dramatisk om alle sine følelser og analyser men etter at hun ble kjent med Enneagrammet skjønte hun at det var alt for mye ”indre drama” inni henne. Siden hun var introvert og sensitiv hadde hun alltid tenkt at hun ikke ville klare å jobbe full stilling. Hun hadde fått drømmejobben og levde godt med at det var en deltidsstilling.
En dag fikk Henriette tilbud om full stilling og hun ble helt i villrede. Nå snakket med alle rundt seg hva hun burde gjøre. Det var mye følelser og analyser. Det surret og gikk 24/7 inni henne. Da vi snakket sammen var det lett å bli dratt inn i hennes tanker og følelser. Siden hun hadde gått i veiledningen hos meg en stund var vi helt overbevist om at kroppen var hennes ”blinde” intelligens. Jeg sa til henne at nå har du strevet med denne avgjørelsen så lenge at nå går du hjem, legger deg ned på gulvet, og kjenn etter i kroppen hva du dypest sett ønsker.
Dagen etter ringte hun meg. ”Selvsagt skal jeg si ja til jobben” Hadde jeg lyttet forbi følelsene mine og kjent etter i kroppsbevisstheten min tidligere hadde jeg spart meg for masse unødig usikkerhet. Den sikkerheten i valget jeg nå kjenner kan egentlig ikke beskrives med ord, men den er svært tydelig”
Karoline var en ung kvinne i 30 årene som helt klart kjente på mye frykt og ambivalens. Hun hadde hode som sin hoved intelligens og et viktig fellestrekk hos disse er at de har et stort kontrollbehov. De ønsker å komme eventuelle ubehagelige opplevelser eller hendelser i forkjøpet. Karoline var nå blitt gravid for første gang og kjente umiddelbart på hvor mye hun ikke visste, hvor mye som kunne gå galt og hvor lite kontroll hun hadde. Hun gikk helt ”bananas” på Internett og googlet alt mulig. Da hun kom til meg var hun stresset og sliten av all usikkerhet. Vi snakket om hvordan hun opplevde det å være så mye på Internett og hun var helt klar på at hun bare fikk enda flere spørsmål og uro av å være der. Vi snakket om hvordan kvinnekroppen var innrettet til å være gravid og til å føde. Hun hadde alt som skulle til for at dette skulle gå bra og hun ble oppfulgt av både jordmor og helsesøster, samt fastlegen. Hun måtte slutte å google og i stedet gå ned i kroppen og finne urkraften og urkvinnen i seg. Der ville hun kjenne på en styrke som ikke hode kunne gi henne. Etter noen dager var hun tilbake hos meg og hele henne utstrålte en betydelig større ro en sist. Hun trengte ikke å forklare. Det var helt åpenbart at hun hadde funnet roen og styrken som for henne lå i kroppen .
Kristine nærmet seg 40 år og hadde endelig etter mange år som singel hadde funnet seg en kjæreste som hun hadde vært forlovet med i 2 år. Nå hadde han fridd til henne og i stedet for å bli lykkelig og glad kjente hun bare på frykt og ambivalens. Det surret og gikk i hodet hennes konstant. Skulle hun tørre å satse på et livslangt forhold med han? Kristine kom med sin fortvilte ambivalent på et retreatkurs jeg hadde. Hun kjente til Enneagrammet og visste at hun var et hodemenneske med svak kontakt med hva kropp og følelsene hadde å formidle til henne. Hun fikk straks en individuell oppgave hvor hun skulle legge seg på sengen. Hun skulle forsøke å holde tankekjøret i sjakk, og å lytte til hva kroppen og følelsene ønsket å forteller henne.
Hun kom tilbake til oss andre med en usedvanlig fred over seg, løftet armene i været og utbrøt ”Jeg skal gifte meg!!!” Vi kunne helt tydelig se forandringen i kroppsholdningen før og etter.